jul 2006

Da var det jul i heimen.
Vel, jula er vel nesten på hell nå, men dette blir et lite sammendrag av julehøytiden så langt i familien Benestad.
Selve julaften ble gjennomført på en helt ny måte i år. Delvis fordi vi hadde både bestemor&bestefar og farmor&farfar på besøk, delvis fordi vi også hadde besøk av noen muslimske naboer, og delvis fordi min søster måtte jobbe på sykehuset i Oslo.
Så med nye mennesker og gamle tradisjoner i skjønn forening ble det en flott kveld.

Jeg fikk i oppdrag å lage marsipan-premien til den heldige som fikk mandelen i grøten. Målet mitt var å lage en flott blomst av vår hjemmelagede marsipan, men jeg tror egentlig resultatet ligner mer på en sjøstjerne... jaja. Det er i hvertfall en veldig fin sjøstjerne. Pappa vant, men delte broderlig.
Ganske rar tradisjon egentlig... det å gjemme en mandel i grøten og premiere den som finner den igjen. Det er igrunnen mange tradisjoner knyttet opp til jula som er veldig rare. Dette ble veldig tydelig for meg i år siden vi hadde besøk av naboer som ikke har vokst opp med en slik juletradisjon. Selv de mest selvsagte og vanlige tradisjoner blir ganske bisarre når man prøver å forklare dem til folk som aldri har sett/opplevd dem før. hehe. Ganske vittig. Den rareste av dem alle er kanskje det å gå rundt juletreet...haha... hvorfor i huleste gjør vi det..?! Holder hverandre i hendene og synger julesanger mens vi sakte spaserer rundt dette pyntede treet... Såvidt jeg har forstått skal det første juletreet ha blitt brukt i Oslo (Christiania) i 1822. Rundt århundreskiftet var det blitt vanlig i Norge, og idag har jo praktisk talt alle hustander et juletre på denne tiden. Merkunderlig.
Men det er jo fint. Og kontinuiteten som slike tradisjoner representerer år etter år er også flott. Alle generasjoner samles om slike ting. Men likevel merkunderlig.
Jeg tror jeg liker bedre de andre elementene i julefeiringen vår. Synge julesalmer. Lese juleevangeliet. Feire med god mat. Være sammen som familie.
Jeg tror naboene fikk en flott kveld. Og den lille dattera på halvannet år fikk jo en skikkelig fest av en dag med alle pakkene som kom helt uventet på henne. hehe. Jeg håper uansett at de greide å få litt fatt på hvorfor vi feirer jul, ikke bare hvordan.

Må bare poste dette bildet også. :-) dette er min grandtante Sigrun. Hun er sprek som bare det, bor fortsatt på egen hånd og har meninger om så mangt. Men hun er litt bekymret for bestefar (hennes bror) som jo "begynner å bli veldig gammel"...hehe. Han er 86. haha...hun er 96.



På julaften måtte jeg på nattevakt på jobb. Jeg begynte klokka 23 og juleselskapet var over før det, så det gikk veldig fint.
Litt tankevekkende å prate med så mange folk rundt om landet på en slik kveld...
Noen er i kjempehumør og man kan høre den liflige stemningen i bakgrunnen med barn som ler.
Noen vil ha svar på de rareste spørsmål... en mann sa han vant 1000 kroner på et veddemål da jeg fortalte ham at bokstaven G i det fonetiske alfabetet er "GOLF".
Noen er kjempestressa og banner og steiker før de legger på.
Andre er veldig ensomme og vil gjerne prate littegrann. Utrolig mange som gjerne ikke har det så bra på en kveld som julaften. Ensomhet blir forsterket når alle liksom skal kose seg med familien sin. Ganske tankevekkende...
Andre igjen er så beruset at de ikke greier å kommunisere skikkelig...haha...måtte le noen ganger av slike samtaler...

- "Telefonkatalogen 1880"
- "hææællååååoooo....æshka ha nåmmera teell shkenvkiååååååmaaaas."
- "Unskyld, jeg fikk ikke helt med meg hva du sa der, kan du gjenta det for meg?"
- "nåmmere tiiil shkencikossmaaaalåååååå.... jeeeesssss.... schkål!"
- "ehm...sier du shkencikossmaaaaalåååå..?" *humre*
- "yeeeesss beibi!!!"
- "Jeg beklager. Jeg forstår virkelig ikke hva du sier. Kan du stave dette navnet for meg?"
- "Fåshstååår duuu ike vvaaa je siiiiar..?!!! Er duu full, ellååår...?"

Hehe. Ja, hvis ikke de var beruset, så var vel jeg kanskje det. Full på for mye sjokolade... Har kommet frem til at det å spise seg mett på sjokolade når man har tom mage ikke er så kult. Ikke etterpå. Men noen ganger er det verdt å risikere litt vondt i magen bare for den rene nytelsen av litt deilig sjokolade.... hehe.
Jeg jobbet til 07:00 neste morgen og holdt meg våken gjennom natta uten en dråpe kaffi. Fornøyd med det. Spesielt siden kaffi smaker død og fordervelse.
På morgenen dro jeg rett til Hånes. Jeg fikk under 3 timer søvn på hybelen før jeg spilte fiolin på julegudstjenesten i Hånes kirke. Det ble en flott gudstjeneste og jeg sovnet ikke der heller, så det var jo også bra. 2-0. Søvnen ligger under.

I går var det tid for flere familiemiddager og selskap. Jeg la meg rett før midnatt etter å ha kjørt tante Sigrun hjem til Finsland. 3-0. Jeg vant.

Idag er det tid for ingenting. Soving. Lesing. Slappe av. Og oppdatere bloggen som jeg gjør nå.
Og så må jeg øve på sagen jeg fikk til jul. hehe. Det får bli en annen blogg.