Dreads!

Jepp.
Da var nok ett av årets utvalgte livsmål gjennomført (jf. livsmålslista).
Etter mye om og men, og flere uker (for ikke å si måneder) med venting og utsetting, dro jeg idag ned til Zar frisør i byen og fikk meg dreads!
Og for å være helt ærlig: det var noe av det mest smertefulle jeg har vært med på i hele mitt liv... Ufattelig vondt! Sånn til å grine av vondt. Jeg støtter meg til tanken om at kanskje jeg bare er hårsår...

Det tok i underkant av 2 timer. Nå ser jeg ehm...anderledes ut. hehe. Og håret er fullt av bivoks. Dette er med andre ord den kortsiktige dreads-versjonen. Sånn man kan få til å ta ut igjen ved en senere anledning. Bivoksen skal hjelpe til med å få håret til å sette seg i flokene. Den skal visst tørke etter hvert, men akkurat nå er det voldsomt mye voks her..hehe. Litt klissete.
Men jeg har troen. Jeg ser potensialet. Men det gjenstår litt arbeid og mye tålmodighet før resultatet er som det skal være. Det er visst alltid sånn. Man må gi håret tid til å sette seg. Spørsmålet blir jo nå om jeg har den tålmodigheten som er nødvendig.

Når alt kommer til alt så er det jo ikke så nøye. Er jo bare hår.


Bilder får komme senere. I morra kanskje.