Rev. Wang

Noen ganger møter man mennesker som man beundrer. Mennesker man ser opp til og ønsker å lære av. Bli lik. Mennesker som har levd et liv som sier mye mer enn tusen ord. Som har latt handlinger tale for sine overbevisninger. Som har vist at det går an å leve 100% for noe som er større enn seg selv. Som har bevist at livet er mer enn kortvarig nytelse. Som har erfart et dyptgående og grensesprengende gudsnærvær som overgår alle fysiske begrensninger og dermed forandrer alt. Som ikke lar alder stoppe dem. Som fullfører løpet. Som lever fullt ut.

Jeg vil gjerne fortelle om en slik person jeg møtte. Pastor Wang.

Vi var på besøk i en bibelskole, som utdanner kristne pastorer og menighetsarbeidere. Der møtte vi rev.Wang. En gammel mann, med ustø gange og en skjev nakke. Han hadde noe mildt over seg, men talte med klar og sterk røst. En ydmyk mann, men høyt respektert av alle vi møtte. Det viste seg at det var han som hadde stiftet denne bibelskolen. Nå var han 82 år gammel og hadde gitt fra seg lederskapet til den yngre garde. Men han var der fortsatt. Til stor inspirasjon for de unge teologistudentene. Han var med oss hele dagen. En morsom mann, med glimt i øyet. Det var noe spesielt ved ham. Ingrid Eskilt hadde møtt ham før og bad ham fortelle historien hans. Han smilte og sa at det tok for lang tid. For mye å fortelle. Det fikk vente til senere på dagen. Ok. Vi fikk vente.

Merkelig med sånne folk. Når man kan ense at deres personlige erfaring og visdom langt overgår deres fysiske utseende. Når denne mannen, med hevede hender og sterk røst, ba for bibelskolen og oss besøkende, begynte tårene mine å trille.
"Creator of heaven and earth! ...let your name be glorified in us, every day!"

På avskjedsmiddagen sørget jeg for å komme på samme bord som ham. Vi spurte vi igjen. Kunne han fortelle litt av sin historie..?
Han smilte og sa gjennom tolken at det var så masse å fortelle, så mange undere å vitne om. Han visste ikke helt hvor han skulle begynne.
"many miracles, many miracles...", sa han på krøkkete engelsk.

Jeg glemte måltidet og satt helt oppslukt i hva han fortalte...
Det viste seg at han fra tidlig alder hadde ønsket å studere på teologisk seminar. Dette var før kulturrevolusjonen, så det var faktisk en reell mulighet for ham. Men han hadde en bror som var blind, som gjorde det vanskelig å for ham å bare reise sin vei. Etter mange måneder med intens bønn, ble broren helbredet på det ene øyet. Dette, sa rev. Wang, var starten på reisen hans med Gud. På 50-tallet begynte han så på teologisk seminar og fikk utdannelse.

Så brakte det løs. 1966. Kulturrevolusjonen brakte med seg mye smerte, og for mennesker som representerte religion, slik som Rev.Wang, fikk det fatale konsekvenser. Han ble tatt til fange av myndighetene og fengslet for sin tro.
Hjemme måtte han etterlate kone og 5 sønner.
Lite visste han at han kom til å sitte i fengsel lenge.
15 år...
I 15 år satt han fengslet for troen på Jesus.... Jeg får frysninger bare av å skrive dette.
Og jeg kjenner jeg føler meg ufattelig liten i møte med slike mennesker...
Han hadde ingen bibel. Men hver natt ba han. I alle årene han satt i fengsel.
Fra sin hukommelse skrev han ned 10 bøker, som han tok vare på. Disse har jeg fortsatt, sa han med et smil om munnen.
Han var 40 år når han ble fengslet. Når han slapp ut var han 55.

Hva betyr det å ta opp sitt kors og følge Jesus...?