Ørsta 2007

Kinaturen er fortsatt friskt i minne og inntrykkene derfra kommer sannsynligvis til å fortsette å komme til uttrykk her på bloggen i tiden fremover. Likevel så går livet videre og nye inntrykk gjør seg gjeldende i mitt sarte, unge sinn.
Nå i påsken stod en ny tur på agendaen.
Ganske umiddelbart etter eksamen på fredag satt Rebekka, Sæbjørn, Merete og undertegnede seg på bussen til Oslo. Vi skulle på partur til Ivar Aasens hjemland: Ørsta.
Fra Oslo gikk turen videre med nattbuss, for øvrig min første erfaring med denne typen transport. Konklusjonen er at det funker bra, og at bussjåfører er en egen rase for seg selv.

I Ørsta hadde vi Sæbjørns barndomshus for oss selv, ettersom foreldrene var i Tyskland. Ikke bare hadde vi tak over hodet, men vi fikk også låne bilen. Kjempepraktisk!

Dagene bestod av mye avslapning, god mat, puslespill og utflukter.
Her kommer en kort liten visuell oppsummering av denne digge turen:

Topptur.
Sæbjørns far hadde laget en liste med forslag over nærliggende fjell vi kunne bestige. Valget falt på "Skårasalen", et av de høyeste i området. Ikke bare-bare for oss sørvestlendinger, som aldri hadde gått på ski med feller på, men vi kom oss opp, og det var fantastisk! Turen ned var vel faktisk hakket mer utfordrende enn turen opp. På langrennski uten stålkanter hadde jeg verken mulighet til å svinge eller stoppe på noen som helst måte...haha...
Løsningen ble ulike former for aking utfor de bratteste partiene.
Vel, stort sett ned hele fjellet...hehe.

Dette var utsikten fra toppen av Skårasalen.
Fra 1542m høyde fikk vi skikkelig utsyn over Sunnmørsalpene! Fantastisk.

Rebekka i godt driv oppover fjellsiden.

Ålesund.
På en regnfylt dag dro vi til Ålesund. Målet var Atlanterhavsparken.
Her er vi på et utsiktspunkt over byen.
Ja, vi er fullt klar over det, vi er veldig fotogene.

Vi fikk også en dag i skitrekket.
Bare for å ha klargjort det en gang for alle: Merete er en kløpper på snowblades, noe som jo passer utmerket siden det er det jeg også står på.
Vi er med andre ord et radarpar.
(Noen ville kanskje betrakte oss som to små drittunger i bakken, men det får være så...hehe)


Ellers så er det også viktig å bemerke at jeg i løpet av turen fikk gjennomført enda et av årets livsmål:
Lære å lage hjemmelaget iskrem.
Resultatet, på tross av tidvis delvis kunstnerisk motstand fra Sæbjørn, ble 4 liter nydelig daim-is. Gratulasjoner mottas med takk.
(kontonr: 97131677441)