jul 2006

Da var det jul i heimen.
Vel, jula er vel nesten på hell nå, men dette blir et lite sammendrag av julehøytiden så langt i familien Benestad.
Selve julaften ble gjennomført på en helt ny måte i år. Delvis fordi vi hadde både bestemor&bestefar og farmor&farfar på besøk, delvis fordi vi også hadde besøk av noen muslimske naboer, og delvis fordi min søster måtte jobbe på sykehuset i Oslo.
Så med nye mennesker og gamle tradisjoner i skjønn forening ble det en flott kveld.

Jeg fikk i oppdrag å lage marsipan-premien til den heldige som fikk mandelen i grøten. Målet mitt var å lage en flott blomst av vår hjemmelagede marsipan, men jeg tror egentlig resultatet ligner mer på en sjøstjerne... jaja. Det er i hvertfall en veldig fin sjøstjerne. Pappa vant, men delte broderlig.
Ganske rar tradisjon egentlig... det å gjemme en mandel i grøten og premiere den som finner den igjen. Det er igrunnen mange tradisjoner knyttet opp til jula som er veldig rare. Dette ble veldig tydelig for meg i år siden vi hadde besøk av naboer som ikke har vokst opp med en slik juletradisjon. Selv de mest selvsagte og vanlige tradisjoner blir ganske bisarre når man prøver å forklare dem til folk som aldri har sett/opplevd dem før. hehe. Ganske vittig. Den rareste av dem alle er kanskje det å gå rundt juletreet...haha... hvorfor i huleste gjør vi det..?! Holder hverandre i hendene og synger julesanger mens vi sakte spaserer rundt dette pyntede treet... Såvidt jeg har forstått skal det første juletreet ha blitt brukt i Oslo (Christiania) i 1822. Rundt århundreskiftet var det blitt vanlig i Norge, og idag har jo praktisk talt alle hustander et juletre på denne tiden. Merkunderlig.
Men det er jo fint. Og kontinuiteten som slike tradisjoner representerer år etter år er også flott. Alle generasjoner samles om slike ting. Men likevel merkunderlig.
Jeg tror jeg liker bedre de andre elementene i julefeiringen vår. Synge julesalmer. Lese juleevangeliet. Feire med god mat. Være sammen som familie.
Jeg tror naboene fikk en flott kveld. Og den lille dattera på halvannet år fikk jo en skikkelig fest av en dag med alle pakkene som kom helt uventet på henne. hehe. Jeg håper uansett at de greide å få litt fatt på hvorfor vi feirer jul, ikke bare hvordan.

Må bare poste dette bildet også. :-) dette er min grandtante Sigrun. Hun er sprek som bare det, bor fortsatt på egen hånd og har meninger om så mangt. Men hun er litt bekymret for bestefar (hennes bror) som jo "begynner å bli veldig gammel"...hehe. Han er 86. haha...hun er 96.



På julaften måtte jeg på nattevakt på jobb. Jeg begynte klokka 23 og juleselskapet var over før det, så det gikk veldig fint.
Litt tankevekkende å prate med så mange folk rundt om landet på en slik kveld...
Noen er i kjempehumør og man kan høre den liflige stemningen i bakgrunnen med barn som ler.
Noen vil ha svar på de rareste spørsmål... en mann sa han vant 1000 kroner på et veddemål da jeg fortalte ham at bokstaven G i det fonetiske alfabetet er "GOLF".
Noen er kjempestressa og banner og steiker før de legger på.
Andre er veldig ensomme og vil gjerne prate littegrann. Utrolig mange som gjerne ikke har det så bra på en kveld som julaften. Ensomhet blir forsterket når alle liksom skal kose seg med familien sin. Ganske tankevekkende...
Andre igjen er så beruset at de ikke greier å kommunisere skikkelig...haha...måtte le noen ganger av slike samtaler...

- "Telefonkatalogen 1880"
- "hææællååååoooo....æshka ha nåmmera teell shkenvkiååååååmaaaas."
- "Unskyld, jeg fikk ikke helt med meg hva du sa der, kan du gjenta det for meg?"
- "nåmmere tiiil shkencikossmaaaalåååååå.... jeeeesssss.... schkål!"
- "ehm...sier du shkencikossmaaaaalåååå..?" *humre*
- "yeeeesss beibi!!!"
- "Jeg beklager. Jeg forstår virkelig ikke hva du sier. Kan du stave dette navnet for meg?"
- "Fåshstååår duuu ike vvaaa je siiiiar..?!!! Er duu full, ellååår...?"

Hehe. Ja, hvis ikke de var beruset, så var vel jeg kanskje det. Full på for mye sjokolade... Har kommet frem til at det å spise seg mett på sjokolade når man har tom mage ikke er så kult. Ikke etterpå. Men noen ganger er det verdt å risikere litt vondt i magen bare for den rene nytelsen av litt deilig sjokolade.... hehe.
Jeg jobbet til 07:00 neste morgen og holdt meg våken gjennom natta uten en dråpe kaffi. Fornøyd med det. Spesielt siden kaffi smaker død og fordervelse.
På morgenen dro jeg rett til Hånes. Jeg fikk under 3 timer søvn på hybelen før jeg spilte fiolin på julegudstjenesten i Hånes kirke. Det ble en flott gudstjeneste og jeg sovnet ikke der heller, så det var jo også bra. 2-0. Søvnen ligger under.

I går var det tid for flere familiemiddager og selskap. Jeg la meg rett før midnatt etter å ha kjørt tante Sigrun hjem til Finsland. 3-0. Jeg vant.

Idag er det tid for ingenting. Soving. Lesing. Slappe av. Og oppdatere bloggen som jeg gjør nå.
Og så må jeg øve på sagen jeg fikk til jul. hehe. Det får bli en annen blogg.

yup...pikstjørs!

Jepp.
På søndag var det julekonsert i Salem.
I den anledning virket det passende å ta noen bilder.
De er herved sluppet ut i offentligheten.
Dette er noen av mine kjære Ansgarvenner, for de av dere som ikke måtte kjenne dem.

Vestland, Sørland og Østland i skjønn forening.
Dette er Siv, meg og Ingvild.

Dette er fortsatt Siv, meg og Ingvild.

Meg og spion #1.
Hun går under dekknavnet Vivi-Ann og blir sjeldent oppservert i dagslys.

Ja, jeg har en ekslusiv vennekrets.

En bergenser med et slikt smil...hm...noe er på ferde...

Solveig synes et eller annet er ganske festlig...
Jeg tror kanskje hun oppdaget at LCD-skjermen kan brukes som speil.

Sæbjørn og konferansier Rebekka.
Kveldens bombe.
ka-bom.
in your face...

Leksjon: Hvordan møte utfordringer.

Ferie.

Ja, da var det gjort!
WOOOOOOOOOOOHOOOOO!!!!!!
Jeg er ganske fornøyd med eksamen. Oppgavene var absolutt overkommelige. Jeg endte med å "greie ut om og sammenligne den lutherske og calvinske reformasjon og døperbevegelsen". Følte jeg hadde veldig masse å komme med. Så mye at jeg bare måtte fatte meg i korthet for å rekke gjennom oppgaven. Det gikk akkurat. Rakk akkurat å skrive ned siste setning.
Så nå er det ferie.
Ferie. Fint ord.
Her er det musikk på full guffe. Rydder og vasker ut eksamenslukta fra rommet. :-)
Ikveld er det party-party hos frøken Krogedal. Den yngre.
Digg, ass.

Kjenner jeg føler meg litt tom nå. Deilig, men tom.
Nå skal jeg bare slappe av de neste dagene... og tenke på alle andre ting som jeg har satt til side de siste to ukene...hehe. Julegaver ja... det er en av de tingene. :-)

En av tingene jeg også skal prioritere den neste uken er å se filmen "Happy feet". Har skikkelig lyst til å se en sånn film nå...som handler om noe så meningsløst som dansende pingviner...som ikke utfordrer på noen som helst måte. Som jeg ikke trenger å gruble på etterpå. Som bare er morsom. Som bare er tidsfordriv. Som bare rett og slett er en morro film.
Noen som er med?

E-to-tha-X-to-tha-AMEN!

Yup.
Da var det dagen før dagen, gitt.
Sitter her og leser kirkehistorie for alle penga.
Det vil si de periodene jeg ikke sovner. Har sovnet et par ganger.
Men så fant jeg løsningen. Som forsåvidt også er løsningen på de fleste andre problemer jeg kommer på.
Sjokolade.
Hva skulle vi gjort uten sjokolade..?!
Men jeg tror kanskje jeg må lære å begrense meg litt. Har spist litt for mye sjokolade nå tror jeg... Sitter og hopper på stolen her... Er gira som en sykkel.
Men jeg sovner i hvertfall ikke og det er jo bra. Et slags alternativ til kaffe. Bare at det faktisk smaker godt. Og har null forberedelsestid.

Klokka er nå 19:30. Kvelden er enda ung. Tenk på alt jeg kan lære de neste 5-6 timene! Helt fantastisk! Så mye kunnskap som bare ligger der og venter på at jeg skal finne den! Livet er herlig. hehe.

Men jeg merker at det skal bli skikkelig digg med ferie nå...
Denne siste module før jul har gått litt over "stokk og stein". Kom litt skeivt ut og høster fruktene av det nå. Men det ordner seg. I motsetning til det jeg trodde for et par dager siden, tror jeg ikke lenger at jeg kommer til å stryke. Så det er jo digg.
Er faktisk skikkelig motivert til studier på nyåret akkurat nå. Skal sette standarden helt fra første dag. hehe.
Men først: juleferie.

Hva skal man gjøre når man sitter med en penn i hånda hele dagen...?

.reklame.

Ok, hvem er midt i eksamenstider?
*Andreas rekker opp sin hånd*
Hvem kunne hatt lyst på en liten pause i lesinga?
*Andreas rekker opp begge sin hender*

I morra får dere en perfekt anledning til nettopp det.
De som studerer musikk på HIA skal ha sine respektive eksamenskonserter på Østsia. Jeg skal være med å spille på Merete Krogedal sin konsert i morra og kom nettopp hjem fra lydsjekk. Ufattelig bra! Jeg skal bare spille på en låt, men repertoiret hennes er absolutt verdt å få med seg! Variert og ufattelig bra musikk. Hennes konsert er altså i morgen (torsdag 14.des), begynner 12:30 og varer i ca 30 minutter. Så for alle som kjenner Merete: still opp!
For alle som kjenner meg: kom da vel!
I tillegg skal også Rebekka Dvergastein synge på flere låter!
Så alle dere som kjenner Rebekka må i hvertfall komme, det blir så bra!!




Etter Meretes konsert fortsetter dagen med mange flere konserter for de som er interessert i å høre mer musikk fra unge lovende musikkstudenter...

Juleball 2006

På løredag var det duket for juleball i regi av KRIK og Q-sport.
Det var min debut på denne årlige festiviteten, og jeg ble i forkant hyret inn til å være økonomisk ansvarlig i ballkomiteen som arrangerte det hele.
Økonomisk ansvarlig?
vel, en slik tittel har jeg forsåvidt aldri hatt før, men jeg tenkte at det kunne bli en god erfaring. Det har det forsåvidt også blitt.
Men igår var altså den store kvelden kommet. Rundt 120 spreke, festkledde og feststemte idrettsfolk møtte opp til kalas i Søm misjonsmenighet.
Sæbjørn og undertegnede stod for stearinbelyst klassisk taffelmusikk i entreen idet folk strømmet inn i finstasen. Mange flotte mennesker i flotte antrekk!
Jeg har verken tid eller lyst til å skrive masse detaljer, så nedenfor kan dere se noen av de få bildene jeg tok:

Jeg var veldig heldig med daten min! Mange av dere kjenner nok Siri fra før.

ehm..ja. pass.

Skulle ønske jeg kunne danse som Michael Jackson... men mystisk, ja, den look'en har jeg inne. Er imidlertid ikke sikker på om Siri er begeistret eller veldig redd...

Sæbjørn og meg hadde et lite underholdningsinnslag. haha...vel, nå har jeg gjort det også.

.hengivenhet.

Normalt sett ville jeg ikke si at jeg er en veldig "dyp" person. hehe. Har alltid vært ganske enkel i oppbyggingen. Tror mange gutter gjerne er det...litt sånn rett frem. Jeg liker skating og jordbærsyltetøy. Sjeldent deprimert, og sjeldent i ekstase..hehe. Det er på mange måter en befrielse i mange situasjoner. Samtidig har jeg tidligere lengtet etter noe mer, spesielt i mitt forhold til Gud. Noen ting i livet blir man ikke tilfredsstilt ved å bare oppleve sånn overfladisk. Uansett hvor følelsesmessig stabile mennesker er, vil det alltid være et dypt grunnleggende behov for å erfare ens egen evne til å være følelsesmessig hengiven, ikke bare intellektuelt deltakende. Til å være oppslukt av noe, ikke bare tilskuer...

I kirkehistorien har jeg akkurat lest om overgangen fra den ortodokse kristendomsforståelsen til den pietistiske retningen, og dette beskriver på mange måter det jeg lengtet etter. Ortodoksien (som betyr "rett lære") ble veldig teoretisk og fokusert på å definere trosspørsmål i systematiske og intellektuelle former. Pietismen kom med noe nytt. Troen skulle flyttes fra hodet til hjertet. Det var ikke nok å gå til gudstjeneste. Man måtte få sin egen omvendelseserfaring. Troen ble en personlig greie, og ikke simpelthen en kollektivistisk tankestrømning.

Før jeg dro på DTS'en min i Canada for noen år siden var nettopp det et av mine håp, at jeg kunne utvikle og erfare en mer følelsesmessig engasjert tro, ikke bare intellektuell enighet i dogmatiske spørsmål...
Noe løsnet der borte.
En prosess ble satt igang som jeg fortsatt er en del av idag.

Jeg har tatt mange store steg siden gang. Og jeg akter å gå videre.

Hva er det som hindrer oss i å komme nærmere Gud idag?
Hva kan vi gjøre med de tingene?

.vafler.

Idag lagde vi vafler i lunchen. Til alle. Det var studentrådets lille aksjon for å skape litt blest om arbeidet vårt, og for å skape litt god stemning nå før eksamen. Gratis mat skaper alltid god stemning. :-) Julemusikk og vaffelduft i kantina, det er klart det var populært.
Folk ble så glade. Det overrasket meg faktisk nesten litt. Jeg hadde jo forsåvidt forventet det, men det slo meg hvor lett det er å få folk til å smile. Hvor lett det er å kanskje bety en forskjell i noens travle dag. Det tok oss ca. 2 timer å lage, steke og dele ut vafler til alle sammen. Vel brukte timer spør du meg.
Så blir den åpenbare utfordringen til oss alle:
Hva kan vi gjøre idag, for kanskje bare én person, som kan bety en forskjell for dem?